Har du vore fortvila?

Eg er sikker på at Maria, i alle fall var nok Josef fortvila, då han ikkje kunne finna ein stad dei kunne overnatta. Maria hadde rier og fødsel nærma seg. Unge var dei og. Josef var nok framleis fortvila då dei berre fekk tak i ein stall. Eg er sikker på at dei begge ba til Gud om hjelp og syntes nok at dei ikkje fekk noko bønnesvar. Ein stall? Ikkje akkurat reint og ikkje akkurat komfortabelt. Kanskje dei kjende seg svikta av Gud? Kor var Han når dei trengde Han som verst? Dei begge hadde jo høyrd englar tala til dei; om at ho skulle føda ein Frelsar for heile folket. Josef kjende nok at han svikta.. Han som skulle ta vare på Maria og barnet. Kanskje Maria ikkje brydde seg på det stadiet, om berre ho fekk ein plass å leggja seg ner, så var det det same. Smertene var sikkert det som fekk oppmerksomheita. Stallen fekk duga.

Jeremy-Winborg-Jesus birthMåla av Jeremy Winborg

Gud har alltid ein genial plan. Ikkje alltid lett å sjå det i vanskelege, fortvilande stunder.

IMG_5040Kopp eg har fått i gåve

Det trøystar meg, at det som ser vanskeleg ut, det kan Gud bruka slik at det blir noko spesielt fint ut av det. Tenk at hyrdane var dei fysste som fekk sjå Jesus, Kongenes Konge! Hyrdar som var dei lavaste av status. Dei fekk og sjå ein hær av englar! Som spelte og song! Han fekk lam i gåve. Han som skulle bli Lammet som vart ofra, ein gong for alle.

Jesus fekk ei vanskeleg start på livet og ein endå vanskelegare ende på livet. Men Gud hadde full kontroll heile tida. Takk og lov. Godt Jesus stola mykje på sin Far at han gjekk villig inn i det som låg framføre, tross han ba om å få sleppe, om det var mogleg.

Jesus var kjend med smerte, det les vi i Bibelen. Han kan forstå mi smerte. Han vende seg ofte til sin Far. Det gjer eg og; til min Himmelske Far. Eg kjenner eg ikkje forstår alt. Men Han lovar at han har framtid og håp. Eg set mi lit til Han. Han har og makt til å lekja.

Takk for stallen. Takk for Korset. Takk for ein genial plan. Takk for trøyst. Takk for styrke. Takk for godleik. Takk for glede. Takk for fred.

Nokon lurar på korleis det går med mi helsa: Framleis smerter og svak i bein og venstre arm. Framleis rullestol ved lengre avstander.(15 meter) Nevrolog seier at det kan ta lang tid. Det er påvist aktiv betennelse i hjernen på MR. Eg går til fysikalsk behandling på ein sjukeheim, det tar på for kroppen å sitja mykje. Eg har opplevd legedom som ved miraklar eg berre kan takka Gud for. Eg ventar på eit nytt eit. Om det tek lang tid, eller kort veit berre Gud. Han har lova å vere med kvar dag.

IMG_5024

Gåvekaos i heimen. Mor sit i trappa og ventar på “sherpaen” som skal bere ho på ryggen.

 IMG_5026God Jul ifrå meg.Bilete ifrå kroken ved døra.Ei venninne pynta for meg (Takk! Ikkje alt mannen kan gjere!) mens eg la opp kjolen hennar. Mykje kan gjerast sitjande.

(Ja har byrja å skriva nynorsk. Åra på austlandet gjorde skriftspråket mitt til bokmål. Men no har eg arbeidd på nynorskskule i bygda. Strilatalemålet er ogr på plass att; her forstår dei da;)

Advertisements

Koneparkering

Jeg startet ikke denne bloggen fordi jeg skulle skrive om sykdom. Startet den fordi jeg ble helbredet. Noen ganger skjer det endringer i livet. Dette må man forholde seg til.

IMG_3435En av de nydelige bukettene jeg har fått.

For en stund siden, (se tidligere innlegg) skrev jeg om at jeg var blitt reist opp fra rullestolen på en kvinnekonferanse. Ikke konferansen som gjorde det, men Jesus, via mennesker som var der. Den 31.10 våknet jeg kl.6 med intense smerter i beina. Som om skjelettet inni beina var helt utslitt og det brant rundt knærne og anklene. Dette har dessverre ikke gitt seg, og rullestolen måtte frem igjen. Vi hadde planlagt en reise da, og under ser du det min mann kalte “koneparkering”;) (humor er viktig, he he)

IMG_1781

Da vi kom hjem fra reisen måtte jeg innom sykehuset igjen for å sjekke om dette var et nytt MS atakk.Det var ingen ny flekk som viste seg på MR. Jeg ble glad for å slippe ny solu medrolkur. Men hvis ikke det er et atakk, så er det en sjanse for at det har gått over til sekundær progressiv MS. Det vil si forvering uten atakk.

IMG_4862

Det er ingen grunn til å gruble og se mørkt på ting, selv om det selvfølgelig er hardt å kunn måtte sitte med beina på bordet, (kanskje en drøm for noen;) for alt annet er veldig vondt. Ikke alltid lett å måtte bli bært ned alle de mange trappene utenfor huset, hverken for sherpaen(les:snilleste mannen) eller den som er på ryggen. (godt armen er sterkere tross det er smerter i den) Jeg har startet på Ms-bremsemedisin og tester ut ulike smertestillende. Bivirkningene hanskes med så best som mulig

IMG_4892

PÅ KAFÈ. Å STREKKKE BEINA FREM ER BEST. DA REDUSERES SMERTENE VELDIG

Ingen vet hva fremtiden bringer. Ikke jeg heller. Må vi lage vei opp til huset.? Trappene tar på. Må vi bygge ut slik at vi får alt på et paln? Er å flytte best? Nå tar vi en dag om gangen. Det blir sikkert også jul her selv om mor ikke klarer noe særlig

Jeg har full tillit til at Gud er med, og at han har kontroll. Uansett om jeg blir sykere eller friskere. (tror jeg blir frisk, men har en følelse at det tar litt tid denne gangen) Denne tiden vil jeg prøve å bruke så bra jeg kan<3

IMG_1845

Adventshilsen fra meg fra rullestolen, med dette fancy-glorete 
treet fra Rusta (eeendelig kom jeg meg på Rusta:P)

You make me brave

IMG_4494 For et par uker siden reiste jeg til Kristiansand på Kvinner i nettverk sin konferanse. Heldigvis var det to venninner som hadde bestilt billett med samme fly, for jeg måtte dra i rullestol. Ikke fordi jeg var lammet, men fordi jeg ikke hadde noe kraft i kroppen etter Solu Medrol kur og p.g.a Ms Attakene.

IMG_4483Mange nydelig blomster jeg har fått. Vært godt å se på noe så fint!

Jeg kom meg til Sørlandshallen med god hjelp. Hadde heldigvis fått lånt en stol i hallen som jeg kunne legge bakover og hvile i. Fikk mange gode klemmer og forbønn av gode venner.IMG_4474 Blomster som kom på døren. Så koselig! (Vasen? Redesign; Se innegg om den HER) Hadde veldig “fred for” som jeg bruker å si, å reise dit. Noen ville sagt å følge magefølelsen. For meg, som har daglige “samtaler” med Jesus, så er det lett å ta ta hintene/rådene fra Han. Ja, da satt jeg der i hallen da. Godt å være der. Mye god undervisning og lovsang/tilbedelse av Gud. Jeg kjente at det begynte å skje ting i kroppen min.IMG_4462 Tema på konferansen var: “Stå opp, bli lys!” Som er fra et vers i Bibelen. De som ville, kunne komme frem og få forbønn. Fredag kveld ble jeg kjørt frem til forbønn. To ba for meg. Det skjedde ikke så mye, men alltid godt å bli bedt for. Da kom en god venninne som spiller Klarinett. Hun begynte å spille for meg. (Gud hadde minnet henne på det) Da skjedde det noe! En kraft kom over meg og jeg reiste meg opp og begynnte å trampe med venstre fot (den “dårlige”) Min venninne hadde også blitt minnet på et bibelvers til meg. Da begynte jeg å gråte. Det er et vers som betyr noe spesielt for meg og min mann, og jeg fikk bekreftelse på at Gud har kontroll. Mye mer skjedde, og jeg kjente at kraften kom mer og mer tilbake i kroppen!

IMG_4442(Bilde jeg postet på instagram. @rosaroseblogg hvis du vil følge)

På Kim Walker-Smith konserten på kvelden kjente jeg det virkelig! En kraft dro meg ut av rullestolen og jeg danset hele konserten! Takk og lov! Ære til Jesus!  Resten av konfersansen trengte jeg hverken “hvilestolen” eller rullestolen! IMG_4508Jeg kunne sende rullestolen avgårde som bagasje med flyet hjem:) Trengte ikke den mer. Hvordan er det nå? Jeg er ikke helt frisk enda. Jeg har fortsatt endel smerter i venstre hånd/arm. Klarer å gjøre noe, men ikke mye, før jeg blir sliten i kroppen, armen og hodet. Men jeg har fortsatt fred på innsida, som jeg har skrevet om tidligere. Talen (på konferansen) til Kim Walker-Smith sier mye til oss om å stole på Jesus, om det stormer. Se den HER Tusen takk til dere som ber for meg.

Vær velsignet. Se sangen:  “You make me brave”

Pluselig er livet snudd på hodet

IMG_4224

Disse rosene er fra hagen, knipset for bare en mnd siden. Det er en grunn for at rosaroseblogg ble til, som sikkert mange av dere vet. Kan leses om HER hvis ønskelig og noe også HER

IMG_4332

Hver og en av oss møter utfordringer i livet. Mange av mine utfordringer har vært sykdom. Bildet over er fra en av mine/våre mange turer siden jeg ble frisk igjen siste helgen i mai i år. Før dette hadde jeg fjernet livmoren og hatt et nytt MS attack i venstre side av kroppen(og konsentrasjonen) På Bønnesenteret i Levanger, Nordic Missino, helbredet Jesus meg:D Kom hjem uten noe symptomer!

IMG_4343

Det har vært fantastisk å kunne gå på tur på fjellet nesten daglig siden siste helgen i mai!

Så PANG! Armen ville ikke virke og en grusom smerte, som om jeg hadde brent meg i venstre arm, dukket opp. Et nytt MS-attack.. Jeg hadde fått telefon fra sykehuset 12.september der det viste en betennelsesflekk i hodet ved forrige MR, så jeg visste at det var aktivitet. Ms kan du lese om på nettet hvis du vil, men det legene sier er at det er en kronisk betennelse, som vandrer rundt i sentralnervesystemet og rammer myelinet(fettpølser/”broer” som gi beskjed fra hjernen og ut til f.eks armen om å bevege seg)

IMG_4405

I fem dager var jeg på sykehuset og fikk kortison, solu Medrol, og trapper ned på tabeletter hjemme. Dette for å stoppe betennelsen som er aktiv og for å sende “signaler” til nervene i armen. Kraften har kommet seg endel i armen, kan løfte lette ting:) smertene varierer, men er ikke borte.. Og kroppen er helt på felgen etter medisinen, så sofaen er inntatt. Sykemeldt. Etter nedtrapping på disse medisinene så vil legen trappe meg opp på ms-bremsemedisin, for å stoppe evt. nye attack. Det blir noen nye utfordringer.

IMG_4439Disse rosene er rett utenfor Nevrologisk på Haukeland sykehus.For meg er det en påminnelse: Jeg skal bli oppreis igjen:)

IMG_4461

Snille mannen som kjøpte favorittkaken til meg. Viktig å finne mange lyspunkt og kose seg:D

IMG_4403

Dette skiltet kjøpte jeg i butikken under legekontoret, den dagen jeg ble lagt inn. Måtte kjøpe det. Det talte til meg. Sto der med tårer i øynene for smerten var så utholdelig i armen, og fortvilelsen like så. Lurte på om jeg skulle bare løpe ut av butikken, Ingvilds blomsterbutikk, men ville ha dette med meg. Kom til kassen og beklaget meg, for de så nok tårene.. “Gi henne en sjokolade!” sa hun ene som jobba der til hun andre. Jeg puttet belgisk trøffel i munnen og var tykk i halsen..

Det finnes mye å glede seg over. Ta vare på de øyeblikkene og minnene, og skap nye ❤ jeg har maange fine minner fra i sommer. De skal jeg “ruge” litt på nå, og glede meg til jeg er på beina igjen. Da skal jeg gjøre mye, som får meg, og ja´ kanskje andre, til å smile;) og jeg kjenner, min styrke og lovsang: fortsatt min Frelser. Kan løfte min arm som kjennes ut som den har brannsår, i tilbedelse til Han som er trofats, tross omstendigheter

Porten

portDenne porten passerer jeg ofte på vei opp på fjellet på tur. Den går inn til en hage. Tenker ofte på hvor heldig jeg er som har helse til å gå på tur. Det har ikke alltid vært sånn, som mange av dere vet. Jeg takker Gud for at jeg er frisk:) Vi vet ikke hva fremtiden bringer. Det kan være som denne porten. Inn i det litt ukjente. Vi skimter noe, men vet ikke helt. Nyt dagene uansett omstendigheter!

Hvis du vil lese om en av gangene jeg har blitt frisk, fra en medisinsk sett, uhelbredelig sykdom; narkolepsi, så les linken fra ABC nyheter HER

Denne sangen har styrket, trøste og gledet meg mange ganger:

 

Sommerpute og god helse

 

DSC_6936

Da ble det tid for et nytt blogginnlegg. Puten er sydd av et stoff jeg har kjøpt på Stoff og stil. Bakdelen på puten er resirkulert fra en gammel pute

DSC_6930

Noen lurer kanskje på hvordan det er med helsen min. Jeg er helt frisk!! Takk og lov og ære til Jesus. Jeg fikk en tanke (for meg er det Den Hellige Ånd som da “taler” til meg og det har vist seg mange ganger før at det har vært lurt å høre på…) om at vi skulle dra til Nordic Mission senter i Levanger. Da hadde jeg fortsatt mye smerter i magen(etter å ha fjernet livmoren) og jeg haddeMS symptomer i venstre side av kroppen(Nedsatt førlighet og styrke i venstre arm, mistet følelsen i venstre lår og bakside)

 

DSC_6938

Det var kjempegodt å være i Trøndelag både hos min datters kommende svigers, men også å merke Gudsnærværet på bønnesenteret. Jeg vet ikke akkurat når jeg ble helbredet, men da jeg hilste på en ungdom jeg kjenner, da kom en kraft så sterk at vi begge falt rett ned på gulvet! Da jeg etter en stund klarte å reise me, så hadde jeg ingen smerter! Jeg hadde også kontroll på venstre arm og kjente at låret var nesten som normalt.

DSC_6931

Dette er sikkert rart for mange, og litt for meg også. Men samtidig så har jeg erfart så mye med Gud at jeg blir ikke så overrasket lenger;) men VELDIG glad og takknemlig. Kanskje noen har sett på instagram (rosaroseblogg hvis du vil følge meg) at jeg har testet ut kroppen ved å ta mange fjellturer. Det er fantastisk herlig å være frisk! Takk Gud! Og takk til dere som har bedt for meg<3 Guds fred over deg, uansett hva du opplever i livet ditt nå. Og klem fra meg<3

Rosa Tulipaner

 

IMG_3660

Et lite livstegn fra meg;) Det går fremover med helsen. Smertene etter operasjonen har sluppet taket og MS symptomene er i ferd med å forsvinne. Takk og lov! Kjenner det bare litt i venstre hånd/arm nå. Den er bittelitt treg av seg. Satser på at dette ikke er et nytt ms-attack, men at det er det “gamle” fra 2011 som blusset opp p.g.a dårlig imunforsvar. Uansett, jeg begynner å komme i form og det er det viktigste nå.

Tulipanene vi plantet i fjor lyser opp. Herlig å ha noe fint å se på selv om kreftene til å luke i blomsterbed ikke har kommet;) Nyt det du kan nyte, og overse “ugresset” i ditt liv om du ikke har mulighet til å ta tak i det enda.