Sart og røft, i puter

DSC_5548Disse putene liker jeg godt. Den med hvite roser har jeg kjøpt fra asylmottaket .  Jeg og en til driver en “Frivillig-kafè” som har åpent hver fredag. Der selger vi også håndlagde produkter,(som disse) laget av mennesker fra mange forskjellige land:) Hekleduker, smykker, kort bl.a (Bor du i Bergensområdet;ta en tur;)

Puten med trykk av en steinmur er enkel å sy med stoff fra Stoff og Stil. De har mange tøffe trykk som egner seg til puter. Se HER for Ugle-pute, Reinsdyrpute HER. Husk å kjøpe stoff til baksiden;) Jeg har brukt svart stoff som jeg har lagt over hverandre med god “klaring” slik at det er åpning til å ta innnerpute inni.DSC_5551Jeg synes blondene mot det røffe er en fin kontrast. Som livet selv.  Selv det røffe kan gi fin “struktur” og brukes til en grunnmur.. Andre ganger må man gjerne rive ned en skjev mur, og starte på nytt. Og det som var tøft kan komme i bakgrunnen. Snart vår. Nytt liv spirer frem<3 små sarte blomster, som disse på bildet.

God helg! Gleder meg til i morgen. Lørdag, min favorittdag! Håper formen min er bedre, ikke vært den beste på noen uker. Men vi skal kose oss:)

I have made new pillow case and other onces you can see in the links above. It is a print from the shop Stoff og Stil. The one with white lace roses I bought from a woman waiting for asylum here in the land

Det er “Give away” hos Klestrollet. En flink, syglad venninne. Bli med via linken HER

Advertisements

Redesign tunika

DSC_5681

Hadde en fin tunika som hadde raknet midt på stoffet, sikkert fordi jag fant ut litt for seint at den var av silke og hadde vasket den feil.. Brukte ullfilt fra Stoff og stil og sydde ny “bol”. Brukte et enkelt mønster, også kjøpt på Stoff og stil. Sydde på armene, kragen og den nederste delen

DSC_5680Detalj. Fikk Gina (prøvedukke) i gave av mannen<3 ønsket meg i mange år. Kjøpt på Åhlens. Skulle gjerne hatt en antikk, men fin denne også:)

DSC_5684

Fuglehuset i bakgrunnen fikk jeg til jul av en venninne. Skal ut til fuglene snart. Skoleskapet som du kan se mer av HER er jeg usikker på hva jeg skal gjøre med.. Male det? Farge? Beholde det slik? Var slik da jeg kjøpte det. Har du noen ideer?:)

DSC_5687

“Kragen” klippet jeg av tunikaen og sydde den på ullfiltkjolen jeg hadde sydd. Kanskje du har en gammel fin bluse eller tunika liggende? Da kan du sy den om med et elastisk stoff, gjerne i varm deilig ullfilt:) God, fin, kreativ helg!

#Natureglam

DSC_5572

Jeg har salmet litt forskjellig pynt på et kurvbrett. Funnet frem en gammel messinglysestake. Litt natur og litt blankt er fint sammen;)

DSC_5576

Øredobber som lysmansjett

Pynten rundt lysestaken som jeg har spraymalt, har fått pynt av øredobber som jeg kjøpte for et par år siden for 5 kr på Gina Tricot, med tanke på å bruke de til pynt og da ikke i ørene;) (for lange for min smak) Se om ikke du har noe ørepynt du ikke bruker og heng de på lysestaken eller vasen..?

Flasken og treskålen med lokk, sto igjen i et hus vi kjøpte i 1993

DSC_5588 DSC_5600Min mann kjøper ofte blomster til meg<3 Gøy å ta nærbilder med min datter sin makrolinse. Se hennes blogg HER

Ønsker deg en fin helg fortsatt. Her i heimen går det i litt forskjellig. Jeg tenkte å lage hyller av gamle kjøkkenskuffer. Gøy å skape og redesigne:D

Redesign; lampeskjerm og pute

DSC_5620

Lampeskjermen fikk ny gullpaljettskjerm.

IMG_2971

Laget av en paljett-topp kjøpt på salg i fjor i januar. Her er resten fra jeg sydde pute av nederste del. (passet ikke, men ble faktisk kjøpt inn for å lage pute)

Lampeskjermen før:

IMG_2965

Saks og topp ligger klar (Litt dårlig lys i går kveld og tatt bilde med mobil)

DSC_5638

Liker godt eplekassen vi kjøpte for 25 kr. i bruktbutikk i Balestrand. Kobberbildet har min mor arvet av en gammel tante og jeg har fått det. Kobber, messing og gull er visst “stort” i interiør nå, hvis noen lurte;) Liker teksten på: “Det er makt i de foldede hender”.

Figuren fikk jeg og min mann i gave fra en god kollega og venn da vi flyttet fra Hedmarken, der vi jobbet på Grimerud.

DSC_5613

Lekkert synes jeg. Sydd sammen i ene enden med enkle sting før den ble trekt på og festet oppe og nede på innsiden, med limpistol.

DSC_5603

Puten sydde jeg for en god stund tilbake. Gikk greit å sy med maskin, med litt store sting. Foret med foret som var i paljett-toppen og den brukte jeg også som brett nede for å holde puten på plass

DSC_5583

Jeg liker godt kotrastene med Reinsdyrskinnet vi fikk til jul for noen år siden

DSC_5547

Fant på uttrykket “nature-glam”, eller kanskje det eksisterer allerede? Natur og litt glamour;) = berre lekkert:D

DSC_5528

Fint skinn i det på kveldstid

IMG_2973

Lyset i lampen, varmt og fint

IMG_2972

Sånn, der var den ferdig og klar til bruk! Redesign er gøy og miljøvennlig:)

Hvis du vil se mer av mine redesign, så kan du klikke på linken ved siden av der det står “redesign”, og klikk på overskriftene som kommer frem

Live life to express, not to impress

DSC_5191

Fant en lykt på Kid i fjor. Likte teksten så godt,som skinner så fint når det er lys i.

“Work for a cause, not for applause.Live life to express, not to express. Don`t strive to make your presence noticed, just make your absence felt”

Ofte kan vi streve, selv i selskap med andre. Vi vil så gjerne passe inn og at noen annerkjenner oss. Jeg husker for en god del år siden, så slet jeg ofte med å føle meg “dum” etter vi hadde vært sammen med andre. Min mann måtte bekrefte meg da vi kom hjem for jeg tenkte meg om og kom frem til at jeg nok hadde sagt mye dumt. Heldigvis er jeg avslappet i forhold til dette nå. Det hadde nok mye med å gjøre at jeg hadde opplevd mye avvisning og lite anerkjennelse som liten. Vi var heller ikke flinke å anerkjenne hverandre som medmennesker, ihvertfall i ungdommen da jeg vokste opp. Vi kan bli mye flinkere til det, å bekrefte hverandre og oppmuntre hverandre:)

Jeg har opplevd noen kriser i livet. Det gjør at man må ta tak i ting og vokser som menneske. Nå har jeg ikke min trygghet i hvem jeg er og at jeg er verdifull ut fra det andre sier til og om meg, eller det de IKKE sier, eller det jeg presterer. Og jeg er ikke avhengig av gode tilbakemeldinger for å føle meg vel. (Selv om det er veldig hyggelig å få oppmuntringer:) Jeg kunne ikke prestere mye da jeg var syk, det førte til depresjon og mindreverdsfølelse. Vi og samfunnet måler ofte verdi i prestasjoner.

Jeg har min trygghet nå i at jeg er verdifull, fordi jeg er meg:) og jeg tror på en kjærlighet bak, en Far som har gode hensikter for livet mitt og som er der for meg. Gud. Det kan være vanskelig å tro, eller kanskje det er for enkelt.? Jeg forstår ikke alt, men jeg har en indre fred, nå. Det har tatt noen prosesser. Men jammen er det godt å komme dit! Er utrolig takknemlig..

Fikk Telefon fra Oslo: Norsk Ukeblad har vært her. Kommer intervju i bladet om endel uker. Da jeg leste på mail, intervjuet om meg selv,begynte jeg å gråte, både fordi jeg husket hvordan livet var som syk småbarnsmor og av takknemlighet over å ha blitt frisk.. . Tenk så heldig jeg er! Får være frisk! Jeg hadde Narcolepsi, og ble frisk fredag 13. september 2002. (Ja, har faktisk blitt helbredet flere ganger! Les om hvordan jeg ble helbredet fra MS HER)

Det er ikke mulig medisinsk å bli frisk fra hverken Narcolepsy eller MS. Jeg har akkuratt fått tak i utskrift av journalen min, fra den tiden. Bladet ville ha bevis. Var ikke så lett da det er så lenge siden og legekontoret hadde hatt brann, men de hadde ET papir om meg som ikke var brent opp. Det var akkurat det beviset jeg var på jakt etter. Utrolig!:D

DSC_5177

(Bildet over har en venninne kjøpt til meg, hun kjenner meg godt;) Verset er så, enkelt, men for mange, så vanskelig..kan til og med provosere noen? For meg er det en sannhet)

Jeg har kjent Guds helbredene kraft. Både innvendig og i kroppen. Og det er ikke “manipulert” frem av sterke tanker fra min side. Jeg tvilte hver dag i begynnelsen om dette virkelig var sant! Du kan lese denne historien i Norsk ukeblad etterhvert. Skal si fra når. Lurer du på hvordan jeg var som syk? Sovnet her og der;) Dere som kjenner meg husker nok det;) Det var veldig fortvilende også.. å sovne fra fine øyeblikk med barna og familien.. TAKK OG LOV! Det er over. Se hvordan det går an å ha det, med narkolepsi på linken fra youtube under, le gjerne, det er jo morsomt, og vi hadde mye galgenhumor også, og morsomme minner å le av;) sovne i spaghetti med kjøttdeig kan se morsomt ut;)

LINK

(Jeg sovnet ikke “i action” men fikk forvarsel og ble flink til å legge meg tilrette)

DSC_5203

(Bilde kjøpt på Fretex)

Klisjè som må sies: Ta vare på hverandre, ikke bry deg hva andre sier om deg. Gjør hverdagslige ting, med glede. Ikke alle har den muligheten..

Kjøkkenet, med blanke ark.

DSC_5570

NIB sin utfordring denne mnd er: “Blanke ark på kjøkkenet”

(kofferten ved døren er ikke bare pynt, den inneholder hageputer)

DSC_5530

Tematet fikk meg til å prøve å tenke nytt. Hva kan jeg endre på, uten å løpe og kjøpe? Har som forsett dette året å ikke shoppe interiørstæsj.. Har egentlig nok, for lenge siden..

DSC_5539

Så mitt nye “blanke ark” fant jeg i hagen: en skiferhelle som jeg skurte godt og som skal få være veggbeskytter fra fettsprut, til jeg får fliset bak ovnen. Kanskje det skal bli mitt andre forsett, siden jeg har mosaikkflisene liggende.., å få de på veggen?

DSC_5522

Krukken til kjeks fikk jeg til jul av noen fine nieser. Krukkene med utstyr er gamle, den brune fra det første huset vi kjøpte i 1993. Anton, mannen som bodde der, eide den. Den hvite har jeg fått av en venninne, den sto i et gammelt hus hun kjøpte. Heldige meg:)

DSC_5577

DSC_5504

Gulvet har min mann pusset og jeg har beiset og lakket det. Glad jeg ikke malte det hvitt, selv om mange andre gjorde det.

DSC_5575

Stjernen fjernes når jeg lager mat. Kjøpt på julesalg for mange år siden. Har hengt framme ulike steder siden

DSC_5620

Et nytt “blankt ark” som jeg ser frem til å bruke er skjærebrettet: Håndlaget, billig, men vakkert. Kjøpt i Riga, på juleshopping med svigemor og svigerinner:)

DSC_5595

Vannkaraffelen står fremme, for den brukes hver dag. Det pynter opp med Svibel og kongler i vinduet (kongler har jeg fremme hele vinteren, plukket disse i Jerusalem)

DSC_5594

Ja da, er opptatt av detaljer, som de fleste bloggere? Kan ikke ha stygg skrubb nei;)

DSC_5604

Krakken og filleryen liker jeg veldig godt. Fra huset vi eide på Hedmarken. mange skatter sto igjen fra koselige Boja og Bjarne<3

DSC_5559

Fra spisestuen og inn på kjøkkenet. Vi har ikke plass til spisebord på kjøkkenet så vi spiser alle måltidene i spisestuen. Det er koselig (det blir så fort mørkt, så kvaliteten på bildene kunne vært bedre.. men går mot lysere tider heldigvis!)

DSC_5524Godt nytt år, med blanke ark, både på kjøkkenet og ellers:D

Hvorfor rosa roseblogg?

 DSC_5130

Jeg har sydd en pute av en liten duk med rosa roser på. Ingen overraskelse for de som kjenner meg at jeg er glad i ting med rosa roser på;)

DSC_5131

Hvorfor har jeg en blogg som heter “rosaroseblogg”? Hvorfor er jeg spesielt opptatt av rosa roser?

Nå tror jeg det er på tide å fortelle min historie bak hvorfor jeg maler rosa roser og startet med denne bloggen..

Jeg “kaster” meg ut i det..:

I mars 2011 ble jeg lagt inn på sykehus med lammelse på venstre side av kroppen. Det begynte 48 timer tidligere ved at jeg mistet følelsen i venstre fot. Da jeg ble sendt på akutten på Haukeland sykehus og fått en seng å ligge i, mistet jeg også evnen til å huske, taleevnen og fikk problemer med å puste. Da kom panikken.. Tårene kom og jeg ble i all hast kjørt inn i en CT-maskin som scannet hjernen. De trodde jeg hadde fått hjerneblødning. Jeg husker at jeg måtte ta ut øredobbene før jeg skulle inn i CT `en. Høyre arm fungerte, så jeg fikk de av. Etterpå bekymret det meg at jeg ikke visste hvordan jeg skulle få de på igjen.. mange rare tanker man kan ha i en krisesituasjon.. Jeg puttet de de i lommen med min høyre hånd mens noen løp med min seng i gangene på sykehuset, inn i heisen og inn på et rom der jeg fikk sprøyte i magen og intravenøs medisin.

DSC_5135

En lang, skummel og smertefull natt ventet.. Smertefull ved at jeg fikk en lang nål inn i ryggmargen av en lege som ikke kunne stikke- skal ikke utbrodere dette-Pipingen fra alarmen som var koblet til dryppet i armen avbrøt tankene mine. Min mann hadde dratt hjem. Barna, som forøvring er store, hadde nok noen spørsmål og det var ikke så kjekt å være alene..

Jeg var alene med tankene mine. Kom jeg aldri til å kunne snakke igjen? Eller gå? Kom jeg alltid til å være lam i venstre side? Skulle jeg dø? Hva med alle drømmene mine, ting jeg hadde lyst å gjøre?

Jeg ba til Gud: “Kjære Gud, nå må du hjelpe meg! Hjelp meg så jeg ikke tenker fryktelige tanker! Hjelp meg å fokusere på noe som ikke gjør meg redd.” Min tro til Gud er ganske enkel: Han er min himmelske Fader, min Pappa, en som er der for meg. En som har hjulpet meg før; i andre store livskriser. Han sendte Jesus, sin eneste sønn, hit for min skyld. For vår skyld. Slik at vi kan ha kontakt med Pappa i himmelen, både nå og i evigheten-En Frelser- Jeg trengte en til å frelse meg der og da, også. Jeg trengte en til å gi meg noe å tenke på, noe å fokusere på. Jeg var ganske sliten, så øynene var lukket. En vakker rosa rose dukket opp for mitt indre. Tankene mine fokuserte på den, mens jeg pratet inni meg med min “Pappa”.

DSC_4656

(Rose fra hagen vår, plantet 2012. Bildet tatt av min datter, hennes blogg er HER)

Hele natten  “gav” han meg nye rosa roser, som jeg så for meg i tankene, så lenge jeg var våken. Jeg sa inni meg: “Hvis jeg noen gang kan bevege meg igjen, da skal jeg male disse rosene, til Din Ære.”

Det tok sin tid å finne ut hva som feilte meg, den første ryggmargsveske-prøven var mislykket, full av blod. Etter den fikk jeg en intens hodepine som resultat av trykkfall i sentralnervesystemet. Mye kan fortelles fra de to ukene på sykehuset, men jeg endte opp med diagnosen MS. De ville jeg skulle reise hjem den dagen. De pakket diagnosen så fint inn i ord som gjorde at jeg var et stort spørsmålstegn. Jeg synes det ble litt styr å måtte komme inn igjen morgen etter for samtale med legen og å få medisin med hjem. Men da min mann reiste og jeg lå alene igjen, med tankene mine, angret jeg. Sov ikke så mye den natten. Hadde glemt rosene fra to uker tidligere.

Jeg kom hjem, til påske. De stilte meg spørsmål på sykehuset, som jeg ikke kunne svare på. Hjernen var liksom ikke påkoblet.. F.eks: Hvilken måned er det? Hm… jeg kom på Desember, og svarte at desember er en måned! Sykepleieren svarte med “hmm.”

Det var tungt å komme hjem og ikke være frisk. Tenkte at når jeg kommer hjem fra sykehus: da er man frisk. Jeg var friskere, ja. Jeg kunne gå med to staver, sånne som folk trimmer med.

Jeg kunne ikke lese, og hadde mistet mye av talespråk. Fryktelig sliten var jeg også, lå nesten hele tiden. Klarte å lage grøt til middag mens mannen var på jobb. Det kunne gått bedre, med tanke på at jeg veltet både melken og riskornene over hele gulvet (og brukte alle kreftene på å tørke det opp og finne ny)

Etter noen dager fikk jeg et brev i posten, fra venner i Tønsberg. World outreach mission skulle ha en konferanse. Med ett kjente jeg inni meg: “Der skal jeg!” Jeg dro, med fly. (Jeg klarte det!) Roland Baker, som driver Iris ministries med sin kone Heidi Baker, skulle tale. Jeg hadde store forventninger. Hadde lest bøkene deres, om alle miraklene som skjer i deres nærvær i Jesu Navn.

Førs ble jeg skuffet. Baker forlot møtet uten å be for meg, selv om jeg karret meg frem, som en av de første. Men konen til pastor Liverød gikk ut i gangen etter han, og hentet han. Uansett er det Jesus som helbreder, ikke Roland, men det var alikevel tøft å kjenne på den avvisningen jeg følte da han gikk selv om jeg hadde spurt om forbønn. Tanker som: “Det er ikke vits i! Du har dummet deg ut for alle! Alle så at du måtte ligge i den solstolen og tror sikkert du bare vil ha oppmerksommhet.”

Han kom inn igjen, løftet min venstre fot, som jeg ikke hadde følelse i, og jeg kjente en kraft som kom inn i min kropp.

hjerte hver dag vannmerke

Hvert møte den helgen la han hendene på meg, og jeg fikk mer og mer kraft og språket kom tilbake for fullt, følelsen i venstre side også. Nei det var ikke Baker som gjorde det. Det var Guds kraft, ved Den Hellige ånd, i Jesu Navn.

Nytt liv, takknemlighet, og ære til Pappa! Nå maler jeg roser, fordi jeg lovte det den gangen på sykehuset. Av takknemlighet, og for mitt løfte. Da jeg hadde fått hjernen min”tilbake” husket jeg en tale jeg hadde hørt av Rachel Hickson fra London: ” En rosa rose er et symbol på å være en oppreist kvinne, i Herren, som finner sin plass i Guds rike.”

Har du funnet din plass? Vær oppreist, som deg selv, en elsket kvinne. Klarer du ikke være oppreist enda, er du alikevel elsket, og hvis du tør å be en bønn til Gud, Fader- Pappa, så vil Han hjelpe. Han har hjulpet meg både i, gjennom og ut av sykdom, og kriser.

Nyttårshilsen fra meg

11763_378015428982688_595542190_n

Se mer av mine bilder HER