Tips til gode kanelsnurrer

IMG_5606Oppskrift til kanelsnurrer er berre å goggle. Eg kikka litt på Trines matblogg sin for å sjå korleis ein snurrar dei. Eg er van med skillingsbollar, men var på Geilo, på Highland Lodge og smakte nokre fantastisk gode kanelsnurrar! Fekk lyst å baka slike. (Pga helsa  mi; Myykje smerter i beina, brukte eg ferdig blanda mjøl til bollar, det gjekk fint. Anbefalast!)

IMG_5592 Mitt tips, som eg alltid har gjort når eg baka glutenfrie bollar (dei kan vere vanskelige å få luftige) er å røra gjæren ut i det varme vatnet, i lag med ei ts sukker. Lat det stå, hels til det har blitt dobbelt så mykje(slik “skum” som du kan sjå på bilete) Dette gjer bollane veldig luftige.Du kan bruke fersk eller tørr gjær. OG tips fra Trine igjen: ha smøret i på slutten av eltinga, ikkje smelta, men romtemperert. IMG_5597    Kjevle ut anten ein stor rektangel som du tek meierismør på og kanel og sukker berre på halve og bretter, eller to rektanglar der du tek fyllet på den eine og legg den andre oppå.

IMG_5594Pensle dei med romtemperert egg og strø på perlesukker før steiking.

Mor på sin stol med hjul. Snart får eg motor på rullestolen eg har då eg er på ekspedisjonar, som på handlesenteret. Denne dagen og, var ein god dag. Bruk energien på noko som gjer deg glad! Da gjer ingenting om det ikke er reint og ryddig. I dag har eg hatt ei god venninne på besøk, ein flyktning, ho har støvsugd for meg. Å, det var fint gjort! God helg

(Har ikkje blogga på lenge nei. Det er nok helsa som har gjort det. Tålmod er noko eg trenar i. Og uthaldenheit.Men eg er aktiv på Instagram: rosaroseblogg)

IMG_5040

Har du vore fortvila?

Eg er sikker på at Maria, i alle fall var nok Josef fortvila, då han ikkje kunne finna ein stad dei kunne overnatta. Maria hadde rier og fødsel nærma seg. Unge var dei og. Josef var nok framleis fortvila då dei berre fekk tak i ein stall. Eg er sikker på at dei begge ba til Gud om hjelp og syntes nok at dei ikkje fekk noko bønnesvar. Ein stall? Ikkje akkurat reint og ikkje akkurat komfortabelt. Kanskje dei kjende seg svikta av Gud? Kor var Han når dei trengde Han som verst? Dei begge hadde jo høyrd englar tala til dei; om at ho skulle føda ein Frelsar for heile folket. Josef kjende nok at han svikta.. Han som skulle ta vare på Maria og barnet. Kanskje Maria ikkje brydde seg på det stadiet, om berre ho fekk ein plass å leggja seg ner, så var det det same. Smertene var sikkert det som fekk oppmerksomheita. Stallen fekk duga.

Jeremy-Winborg-Jesus birthMåla av Jeremy Winborg

Gud har alltid ein genial plan. Ikkje alltid lett å sjå det i vanskelege, fortvilande stunder.

IMG_5040Kopp eg har fått i gåve

Det trøystar meg, at det som ser vanskeleg ut, det kan Gud bruka slik at det blir noko spesielt fint ut av det. Tenk at hyrdane var dei fysste som fekk sjå Jesus, Kongenes Konge! Hyrdar som var dei lavaste av status. Dei fekk og sjå ein hær av englar! Som spelte og song! Han fekk lam i gåve. Han som skulle bli Lammet som vart ofra, ein gong for alle.

Jesus fekk ei vanskeleg start på livet og ein endå vanskelegare ende på livet. Men Gud hadde full kontroll heile tida. Takk og lov. Godt Jesus stola mykje på sin Far at han gjekk villig inn i det som låg framføre, tross han ba om å få sleppe, om det var mogleg.

Jesus var kjend med smerte, det les vi i Bibelen. Han kan forstå mi smerte. Han vende seg ofte til sin Far. Det gjer eg og; til min Himmelske Far. Eg kjenner eg ikkje forstår alt. Men Han lovar at han har framtid og håp. Eg set mi lit til Han. Han har og makt til å lekja.

Takk for stallen. Takk for Korset. Takk for ein genial plan. Takk for trøyst. Takk for styrke. Takk for godleik. Takk for glede. Takk for fred.

Nokon lurar på korleis det går med mi helsa: Framleis smerter og svak i bein og venstre arm. Framleis rullestol ved lengre avstander.(15 meter) Nevrolog seier at det kan ta lang tid. Det er påvist aktiv betennelse i hjernen på MR. Eg går til fysikalsk behandling på ein sjukeheim, det tar på for kroppen å sitja mykje. Eg har opplevd legedom som ved miraklar eg berre kan takka Gud for. Eg ventar på eit nytt eit. Om det tek lang tid, eller kort veit berre Gud. Han har lova å vere med kvar dag.

IMG_5024

Gåvekaos i heimen. Mor sit i trappa og ventar på “sherpaen” som skal bere ho på ryggen.

 IMG_5026God Jul ifrå meg.Bilete ifrå kroken ved døra.Ei venninne pynta for meg (Takk! Ikkje alt mannen kan gjere!) mens eg la opp kjolen hennar. Mykje kan gjerast sitjande.

(Ja har byrja å skriva nynorsk. Åra på austlandet gjorde skriftspråket mitt til bokmål. Men no har eg arbeidd på nynorskskule i bygda. Strilatalemålet er ogr på plass att; her forstår dei da;)

Rosesalg mot trafficking

De fleste av dere kjenner bakgrunnen for rosemaleriene mine: at det er bl.a et tegn på å være en “oppreist kvinne”. Da jeg sist var på kvinnekonferansen (ja den igjen) til kvinner i nettverk, hørte jeg om Love Nepal, som hjelper jenter helt fra 8 år ut av menneskehandel og prostitusjon. Da fikk jeg en tanke om at alle rosetrykkene jeg har igjen, skal selges til inntekt for Love Nepal. Jentene er gjerne solgt av sin familie.. Se Saritas historie HER

Trykkene (30x30cm) på akvarellpapir koster 100kr nå.

DSC_1590“Intimitet”

IDSC_1591 “Kjærlighet”DSC_1596Kun et igjen i 50×50! Kr.250

DSC_1592 “Fragranse”DSC_1593“Beauty”

(beklager litt dårlige foto. Vanskelig med lys og bein som ikke virker)

Trykkene på papp (se under) koster kr.45, eller alle fire for 150Kr.

DSC_1598

Julegaver som kan bety en forskjell.

Satser på at jeg selv også blir oppreist igjen, fra rullestolen. Fin adventstid fortsatt! Hold dere oppreist;) og kjøp julegaver med mening

Koneparkering

Jeg startet ikke denne bloggen fordi jeg skulle skrive om sykdom. Startet den fordi jeg ble helbredet. Noen ganger skjer det endringer i livet. Dette må man forholde seg til.

IMG_3435En av de nydelige bukettene jeg har fått.

For en stund siden, (se tidligere innlegg) skrev jeg om at jeg var blitt reist opp fra rullestolen på en kvinnekonferanse. Ikke konferansen som gjorde det, men Jesus, via mennesker som var der. Den 31.10 våknet jeg kl.6 med intense smerter i beina. Som om skjelettet inni beina var helt utslitt og det brant rundt knærne og anklene. Dette har dessverre ikke gitt seg, og rullestolen måtte frem igjen. Vi hadde planlagt en reise da, og under ser du det min mann kalte “koneparkering”;) (humor er viktig, he he)

IMG_1781

Da vi kom hjem fra reisen måtte jeg innom sykehuset igjen for å sjekke om dette var et nytt MS atakk.Det var ingen ny flekk som viste seg på MR. Jeg ble glad for å slippe ny solu medrolkur. Men hvis ikke det er et atakk, så er det en sjanse for at det har gått over til sekundær progressiv MS. Det vil si forvering uten atakk.

IMG_4862

Det er ingen grunn til å gruble og se mørkt på ting, selv om det selvfølgelig er hardt å kunn måtte sitte med beina på bordet, (kanskje en drøm for noen;) for alt annet er veldig vondt. Ikke alltid lett å måtte bli bært ned alle de mange trappene utenfor huset, hverken for sherpaen(les:snilleste mannen) eller den som er på ryggen. (godt armen er sterkere tross det er smerter i den) Jeg har startet på Ms-bremsemedisin og tester ut ulike smertestillende. Bivirkningene hanskes med så best som mulig

IMG_4892

PÅ KAFÈ. Å STREKKKE BEINA FREM ER BEST. DA REDUSERES SMERTENE VELDIG

Ingen vet hva fremtiden bringer. Ikke jeg heller. Må vi lage vei opp til huset.? Trappene tar på. Må vi bygge ut slik at vi får alt på et paln? Er å flytte best? Nå tar vi en dag om gangen. Det blir sikkert også jul her selv om mor ikke klarer noe særlig

Jeg har full tillit til at Gud er med, og at han har kontroll. Uansett om jeg blir sykere eller friskere. (tror jeg blir frisk, men har en følelse at det tar litt tid denne gangen) Denne tiden vil jeg prøve å bruke så bra jeg kan<3

IMG_1845

Adventshilsen fra meg fra rullestolen, med dette fancy-glorete 
treet fra Rusta (eeendelig kom jeg meg på Rusta:P)

The black wall

IMG_4541

Når man sitter/ligger mye i sofane, får man tid til å stirre i veggen. Da kan det komme ideer. Så forrige lørdag dro mannen og kjøpte maling, for hans spontane kone ville plutselig ha en svar vegg

IMG_1727

Her er første strøket tatt. Konen bidro bittelitt, og snille mannen gjorde resten

IMG_4527

På kvelden var begge strøkene tatt og det ble tid for film og lys på bordet

IMG_4520

Her er førbildet tatt. Litt mye tak for å unngå rotet på bordet.

IMG_4542

Vi ble fornøyd. Litt spontanitet og forandring hjelper på:)

(alle bildeen er tatt med mobil, ikke verdens beste kvalitet)

You make me brave

IMG_4494 For et par uker siden reiste jeg til Kristiansand på Kvinner i nettverk sin konferanse. Heldigvis var det to venninner som hadde bestilt billett med samme fly, for jeg måtte dra i rullestol. Ikke fordi jeg var lammet, men fordi jeg ikke hadde noe kraft i kroppen etter Solu Medrol kur og p.g.a Ms Attakene.

IMG_4483Mange nydelig blomster jeg har fått. Vært godt å se på noe så fint!

Jeg kom meg til Sørlandshallen med god hjelp. Hadde heldigvis fått lånt en stol i hallen som jeg kunne legge bakover og hvile i. Fikk mange gode klemmer og forbønn av gode venner.IMG_4474 Blomster som kom på døren. Så koselig! (Vasen? Redesign; Se innegg om den HER) Hadde veldig “fred for” som jeg bruker å si, å reise dit. Noen ville sagt å følge magefølelsen. For meg, som har daglige “samtaler” med Jesus, så er det lett å ta ta hintene/rådene fra Han. Ja, da satt jeg der i hallen da. Godt å være der. Mye god undervisning og lovsang/tilbedelse av Gud. Jeg kjente at det begynte å skje ting i kroppen min.IMG_4462 Tema på konferansen var: “Stå opp, bli lys!” Som er fra et vers i Bibelen. De som ville, kunne komme frem og få forbønn. Fredag kveld ble jeg kjørt frem til forbønn. To ba for meg. Det skjedde ikke så mye, men alltid godt å bli bedt for. Da kom en god venninne som spiller Klarinett. Hun begynte å spille for meg. (Gud hadde minnet henne på det) Da skjedde det noe! En kraft kom over meg og jeg reiste meg opp og begynnte å trampe med venstre fot (den “dårlige”) Min venninne hadde også blitt minnet på et bibelvers til meg. Da begynte jeg å gråte. Det er et vers som betyr noe spesielt for meg og min mann, og jeg fikk bekreftelse på at Gud har kontroll. Mye mer skjedde, og jeg kjente at kraften kom mer og mer tilbake i kroppen!

IMG_4442(Bilde jeg postet på instagram. @rosaroseblogg hvis du vil følge)

På Kim Walker-Smith konserten på kvelden kjente jeg det virkelig! En kraft dro meg ut av rullestolen og jeg danset hele konserten! Takk og lov! Ære til Jesus!  Resten av konfersansen trengte jeg hverken “hvilestolen” eller rullestolen! IMG_4508Jeg kunne sende rullestolen avgårde som bagasje med flyet hjem:) Trengte ikke den mer. Hvordan er det nå? Jeg er ikke helt frisk enda. Jeg har fortsatt endel smerter i venstre hånd/arm. Klarer å gjøre noe, men ikke mye, før jeg blir sliten i kroppen, armen og hodet. Men jeg har fortsatt fred på innsida, som jeg har skrevet om tidligere. Talen (på konferansen) til Kim Walker-Smith sier mye til oss om å stole på Jesus, om det stormer. Se den HER Tusen takk til dere som ber for meg.

Vær velsignet. Se sangen:  “You make me brave”