Koneparkering

Jeg startet ikke denne bloggen fordi jeg skulle skrive om sykdom. Startet den fordi jeg ble helbredet. Noen ganger skjer det endringer i livet. Dette må man forholde seg til.

IMG_3435En av de nydelige bukettene jeg har fått.

For en stund siden, (se tidligere innlegg) skrev jeg om at jeg var blitt reist opp fra rullestolen på en kvinnekonferanse. Ikke konferansen som gjorde det, men Jesus, via mennesker som var der. Den 31.10 våknet jeg kl.6 med intense smerter i beina. Som om skjelettet inni beina var helt utslitt og det brant rundt knærne og anklene. Dette har dessverre ikke gitt seg, og rullestolen måtte frem igjen. Vi hadde planlagt en reise da, og under ser du det min mann kalte “koneparkering”;) (humor er viktig, he he)

IMG_1781

Da vi kom hjem fra reisen måtte jeg innom sykehuset igjen for å sjekke om dette var et nytt MS atakk.Det var ingen ny flekk som viste seg på MR. Jeg ble glad for å slippe ny solu medrolkur. Men hvis ikke det er et atakk, så er det en sjanse for at det har gått over til sekundær progressiv MS. Det vil si forvering uten atakk.

IMG_4862

Det er ingen grunn til å gruble og se mørkt på ting, selv om det selvfølgelig er hardt å kunn måtte sitte med beina på bordet, (kanskje en drøm for noen;) for alt annet er veldig vondt. Ikke alltid lett å måtte bli bært ned alle de mange trappene utenfor huset, hverken for sherpaen(les:snilleste mannen) eller den som er på ryggen. (godt armen er sterkere tross det er smerter i den) Jeg har startet på Ms-bremsemedisin og tester ut ulike smertestillende. Bivirkningene hanskes med så best som mulig

IMG_4892

PÅ KAFÈ. Å STREKKKE BEINA FREM ER BEST. DA REDUSERES SMERTENE VELDIG

Ingen vet hva fremtiden bringer. Ikke jeg heller. Må vi lage vei opp til huset.? Trappene tar på. Må vi bygge ut slik at vi får alt på et paln? Er å flytte best? Nå tar vi en dag om gangen. Det blir sikkert også jul her selv om mor ikke klarer noe særlig

Jeg har full tillit til at Gud er med, og at han har kontroll. Uansett om jeg blir sykere eller friskere. (tror jeg blir frisk, men har en følelse at det tar litt tid denne gangen) Denne tiden vil jeg prøve å bruke så bra jeg kan<3

IMG_1845

Adventshilsen fra meg fra rullestolen, med dette fancy-glorete 
treet fra Rusta (eeendelig kom jeg meg på Rusta:P)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s