Disse rosene er fra hagen, knipset for bare en mnd siden. Det er en grunn for at rosaroseblogg ble til, som sikkert mange av dere vet. Kan leses om HER hvis ønskelig og noe også HER
Hver og en av oss møter utfordringer i livet. Mange av mine utfordringer har vært sykdom. Bildet over er fra en av mine/våre mange turer siden jeg ble frisk igjen siste helgen i mai i år. Før dette hadde jeg fjernet livmoren og hatt et nytt MS attack i venstre side av kroppen(og konsentrasjonen) På Bønnesenteret i Levanger, Nordic Missino, helbredet Jesus meg:D Kom hjem uten noe symptomer!
Det har vært fantastisk å kunne gå på tur på fjellet nesten daglig siden siste helgen i mai!
Så PANG! Armen ville ikke virke og en grusom smerte, som om jeg hadde brent meg i venstre arm, dukket opp. Et nytt MS-attack.. Jeg hadde fått telefon fra sykehuset 12.september der det viste en betennelsesflekk i hodet ved forrige MR, så jeg visste at det var aktivitet. Ms kan du lese om på nettet hvis du vil, men det legene sier er at det er en kronisk betennelse, som vandrer rundt i sentralnervesystemet og rammer myelinet(fettpølser/”broer” som gi beskjed fra hjernen og ut til f.eks armen om å bevege seg)
I fem dager var jeg på sykehuset og fikk kortison, solu Medrol, og trapper ned på tabeletter hjemme. Dette for å stoppe betennelsen som er aktiv og for å sende “signaler” til nervene i armen. Kraften har kommet seg endel i armen, kan løfte lette ting:) smertene varierer, men er ikke borte.. Og kroppen er helt på felgen etter medisinen, så sofaen er inntatt. Sykemeldt. Etter nedtrapping på disse medisinene så vil legen trappe meg opp på ms-bremsemedisin, for å stoppe evt. nye attack. Det blir noen nye utfordringer.
Disse rosene er rett utenfor Nevrologisk på Haukeland sykehus.For meg er det en påminnelse: Jeg skal bli oppreis igjen:)
Snille mannen som kjøpte favorittkaken til meg. Viktig å finne mange lyspunkt og kose seg:D
Dette skiltet kjøpte jeg i butikken under legekontoret, den dagen jeg ble lagt inn. Måtte kjøpe det. Det talte til meg. Sto der med tårer i øynene for smerten var så utholdelig i armen, og fortvilelsen like så. Lurte på om jeg skulle bare løpe ut av butikken, Ingvilds blomsterbutikk, men ville ha dette med meg. Kom til kassen og beklaget meg, for de så nok tårene.. “Gi henne en sjokolade!” sa hun ene som jobba der til hun andre. Jeg puttet belgisk trøffel i munnen og var tykk i halsen..
Det finnes mye å glede seg over. Ta vare på de øyeblikkene og minnene, og skap nye ❤ jeg har maange fine minner fra i sommer. De skal jeg “ruge” litt på nå, og glede meg til jeg er på beina igjen. Da skal jeg gjøre mye, som får meg, og ja´ kanskje andre, til å smile;) og jeg kjenner, min styrke og lovsang: fortsatt min Frelser. Kan løfte min arm som kjennes ut som den har brannsår, i tilbedelse til Han som er trofats, tross omstendigheter
rosaroseblogg 