The black wall

Når man sitter/ligger mye i sofane, får man tid til å stirre i veggen. Da kan det komme ideer. Så forrige lørdag dro mannen og kjøpte maling, for hans spontane kone ville plutselig ha en svar vegg

Her er første strøket tatt. Konen bidro bittelitt, og snille mannen gjorde resten

På kvelden var begge strøkene tatt og det ble tid for film og lys på bordet

Her er førbildet tatt. Litt mye tak for å unngå rotet på bordet.

Vi ble fornøyd. Litt spontanitet og forandring hjelper på:)

(alle bildeen er tatt med mobil, ikke verdens beste kvalitet)

You make me brave

For et par uker siden reiste jeg til Kristiansand på Kvinner i nettverk sin konferanse. Heldigvis var det to venninner som hadde bestilt billett med samme fly, for jeg måtte dra i rullestol. Ikke fordi jeg var lammet, men fordi jeg ikke hadde noe kraft i kroppen etter Solu Medrol kur og p.g.a Ms Attakene.

Mange nydelig blomster jeg har fått. Vært godt å se på noe så fint!

Jeg kom meg til Sørlandshallen med god hjelp. Hadde heldigvis fått lånt en stol i hallen som jeg kunne legge bakover og hvile i. Fikk mange gode klemmer og forbønn av gode venner. Blomster som kom på døren. Så koselig! (Vasen? Redesign; Se innegg om den HER) Hadde veldig “fred for” som jeg bruker å si, å reise dit. Noen ville sagt å følge magefølelsen. For meg, som har daglige “samtaler” med Jesus, så er det lett å ta ta hintene/rådene fra Han. Ja, da satt jeg der i hallen da. Godt å være der. Mye god undervisning og lovsang/tilbedelse av Gud. Jeg kjente at det begynte å skje ting i kroppen min. Tema på konferansen var: “Stå opp, bli lys!” Som er fra et vers i Bibelen. De som ville, kunne komme frem og få forbønn. Fredag kveld ble jeg kjørt frem til forbønn. To ba for meg. Det skjedde ikke så mye, men alltid godt å bli bedt for. Da kom en god venninne som spiller Klarinett. Hun begynte å spille for meg. (Gud hadde minnet henne på det) Da skjedde det noe! En kraft kom over meg og jeg reiste meg opp og begynnte å trampe med venstre fot (den “dårlige”) Min venninne hadde også blitt minnet på et bibelvers til meg. Da begynte jeg å gråte. Det er et vers som betyr noe spesielt for meg og min mann, og jeg fikk bekreftelse på at Gud har kontroll. Mye mer skjedde, og jeg kjente at kraften kom mer og mer tilbake i kroppen!

(Bilde jeg postet på instagram. @rosaroseblogg hvis du vil følge)

På Kim Walker-Smith konserten på kvelden kjente jeg det virkelig! En kraft dro meg ut av rullestolen og jeg danset hele konserten! Takk og lov! Ære til Jesus!  Resten av konfersansen trengte jeg hverken “hvilestolen” eller rullestolen! Jeg kunne sende rullestolen avgårde som bagasje med flyet hjem:) Trengte ikke den mer. Hvordan er det nå? Jeg er ikke helt frisk enda. Jeg har fortsatt endel smerter i venstre hånd/arm. Klarer å gjøre noe, men ikke mye, før jeg blir sliten i kroppen, armen og hodet. Men jeg har fortsatt fred på innsida, som jeg har skrevet om tidligere. Talen (på konferansen) til Kim Walker-Smith sier mye til oss om å stole på Jesus, om det stormer. Se den HER Tusen takk til dere som ber for meg.

Vær velsignet. Se sangen:  “You make me brave”

Pluselig er livet snudd på hodet

Disse rosene er fra hagen, knipset for bare en mnd siden. Det er en grunn for at rosaroseblogg ble til, som sikkert mange av dere vet. Kan leses om HER hvis ønskelig og noe også HER

Hver og en av oss møter utfordringer i livet. Mange av mine utfordringer har vært sykdom. Bildet over er fra en av mine/våre mange turer siden jeg ble frisk igjen siste helgen i mai i år. Før dette hadde jeg fjernet livmoren og hatt et nytt MS attack i venstre side av kroppen(og konsentrasjonen) På Bønnesenteret i Levanger, Nordic Missino, helbredet Jesus meg:D Kom hjem uten noe symptomer!

Det har vært fantastisk å kunne gå på tur på fjellet nesten daglig siden siste helgen i mai!

Så PANG! Armen ville ikke virke og en grusom smerte, som om jeg hadde brent meg i venstre arm, dukket opp. Et nytt MS-attack.. Jeg hadde fått telefon fra sykehuset 12.september der det viste en betennelsesflekk i hodet ved forrige MR, så jeg visste at det var aktivitet. Ms kan du lese om på nettet hvis du vil, men det legene sier er at det er en kronisk betennelse, som vandrer rundt i sentralnervesystemet og rammer myelinet(fettpølser/”broer” som gi beskjed fra hjernen og ut til f.eks armen om å bevege seg)

I fem dager var jeg på sykehuset og fikk kortison, solu Medrol, og trapper ned på tabeletter hjemme. Dette for å stoppe betennelsen som er aktiv og for å sende “signaler” til nervene i armen. Kraften har kommet seg endel i armen, kan løfte lette ting:) smertene varierer, men er ikke borte.. Og kroppen er helt på felgen etter medisinen, så sofaen er inntatt. Sykemeldt. Etter nedtrapping på disse medisinene så vil legen trappe meg opp på ms-bremsemedisin, for å stoppe evt. nye attack. Det blir noen nye utfordringer.

Disse rosene er rett utenfor Nevrologisk på Haukeland sykehus.For meg er det en påminnelse: Jeg skal bli oppreis igjen:)

Snille mannen som kjøpte favorittkaken til meg. Viktig å finne mange lyspunkt og kose seg:D

Dette skiltet kjøpte jeg i butikken under legekontoret, den dagen jeg ble lagt inn. Måtte kjøpe det. Det talte til meg. Sto der med tårer i øynene for smerten var så utholdelig i armen, og fortvilelsen like så. Lurte på om jeg skulle bare løpe ut av butikken, Ingvilds blomsterbutikk, men ville ha dette med meg. Kom til kassen og beklaget meg, for de så nok tårene.. “Gi henne en sjokolade!” sa hun ene som jobba der til hun andre. Jeg puttet belgisk trøffel i munnen og var tykk i halsen..

Det finnes mye å glede seg over. Ta vare på de øyeblikkene og minnene, og skap nye ❤ jeg har maange fine minner fra i sommer. De skal jeg “ruge” litt på nå, og glede meg til jeg er på beina igjen. Da skal jeg gjøre mye, som får meg, og ja´ kanskje andre, til å smile;) og jeg kjenner, min styrke og lovsang: fortsatt min Frelser. Kan løfte min arm som kjennes ut som den har brannsår, i tilbedelse til Han som er trofats, tross omstendigheter