Knagg, gode minner og gode venner

(Robin du Lac, home decor design)

Kan man glede seg over en liten knagg.? Ja;) Ting er ikke viktige for meg i seg selv, (selv om det er lov å glede seg over god design- det viser en skaperglede og kreativitet) men minnene de skaper er gode å tenke på. Denne knaggen kjøpte jeg på bursdagen min i en søt butikk de få timene vi var i det lille landet Luxembourg. Det er vel den eneste familieturen vi har tatt som kan kalles bilferie. Vi kjørte nedover i europa, godt planlagt med Paris som mål, og et mål underveis var å besøke Emmanuel og Claudine som vi hadde blitt så glad i, men som ikke fikk asyl her i landet… Claudine var 3 og4 år da hun bodde i nabolaget og kalte meg mamma. Skal si gjensynsgleden var stor da jeg fikk møte hennes virkelige mamma, som hun var borte fra i 2 år. Hun hadde så lenge sagt:”Når skal du møte min norske mamma?” Tenk vi fikk møte de<3. Vi så på bilder fra de bodde i norge, der vi sto på ski sammen og grillet pølser på bål. Min minste gutt var god god venn med Claudine. Pappa`en sa: du reddet meg den tiden jeg bodde på mottak. Jeg hadde ikke gjort noe, syntes jeg. Ja, kjørt på legevakt, invitert på middag, gitt kos og klem, lært bort litt norsk. Vi hørte på cd sammen der i Belgia, en norsk cd som han hadde fått av meg. Han hadde ikke glemt hva de norske ordene betydde: Gud er med deg selv når det ser mørkt ut. Alt dette hadde jeg glemt selv, men det hadde vært med å bære han.

Dette nydelige bildet fikk jeg av eldste datteren, til jul i fjor, henger på do som en påminnelse<3 (klikk på linken hvis du vil se)

I dag var jeg på posten i butikken. Jeg sto i kø og en dame foran meg fikk koffert på koffert og kasse på kasse. 12 kolli i alt. Hun hadde endelig fått asyl og tvillingsøsteren som hadde vært på mottak i nord hadde sendt tingene, for nå skulle de bli gjenforent, for de begge hadde fått asyl og kommunal leilighet. Jeg spurte hvordan hun skulle få de med seg hjem. Hun og en venn skulle kjøre de i butikken sine handlevogner!!  Så klart vi lesset de inn i bilen og min kjære kjøre noen runder. Jeg tror jeg har fått meg en ny venn<3 hun har lovet  å lage Eritreisk kaffe til meg:) Hun sa mange ganger: du er snill. Men ville ikke du gjort det samme? Hvis jeg hadde vært i et fremmed land, så er jeg sikker på at noen hadde hjulpet meg, jeg hadde ihvertfall trengt det…

Vintage minner

God helg alle sammen! Minner dere på at fuglene har begynt å bygge rede. Det er snart vår!<3

Den søte metal-fuglen kjøpte jeg en gang i Luxembourg.

Papiret jeg har festet i skapet (som jeg fikk i gave på valentinsdag!) er fra søstrene Grene. Brukte montasje spraylim og festet det med. Salmebøkene er litt arvet og litt fra Fretex. Papir-rosene brukte jeg som bordkort i konfirmasjonen til eldste datteren. Skrev navnet med sølvtusj på bladet og knøt en sløyfe rundt rosen.

     
                        Den søte gutten på bildet er fetteren min. Han må få en hedersplass. Har bare 55 søskenbarn;) og jeg er yngst: nr 56! (og det er bare på min fars side..) Bildet av gutten oppå skapet er min kjære far som konfirmant.